Er laboratoriedyrkede diamanter mer etiske?
Det er mye debatt rundt bærekraft i laboratoriedyrket mat, og hvorvidt det er miljøvennlig og etisk forsvarlig.
Selv om mange anser dette som en kjensgjerning, er det en realitet at det kreves mye energi for å fremstille labdyrkete diamanter. Og selv om det kan være vanskelig å måle karbonavtrykket til en enkelt diamant, har eksperter funnet ut at det brukes store mengder ikke-fornybar energi i størstedelen av produksjonen.
Forskning utført av Natural Diamond Council avslørte at laboratorieproduserte diamanter i gjennomsnitt gir tre ganger så store klimagassutslipp som utvunne diamanter (511 kg per karat sammenlignet med 160 kg for naturlige diamanter). Det er imidlertid viktig å merke seg at denne rapporten ble bestilt av store gruveselskaper - utvinning av naturdiamanter har også en klar miljøpåvirkning.
Når man skal måle karbonavtrykket til en enkelt karat diamant, enten den er utvunnet eller dyrket i et laboratorium, er det mange faktorer som spiller inn: blant annet hvilke maskiner som brukes, energikilder, utvinningsmetoder og hvilket land diamanten er produsert i.
Disse variablene skaper stor usikkerhet og motstridende informasjon. Slik forskning kan faktisk føre til forvirring og unøyaktigheter, og derfor er det avgjørende at både produsenter av naturlige diamanter og laboratoriedyrkede diamanter arbeider for mer bærekraftige metoder.
Selv om bærekraft handler om miljø, er det også et mål å beskytte mennesker og deres levebrød. En av hovedkritikkene mot laboratoriedyrket produksjon er at den ikke bidrar til å opprettholde sysselsettingen og den økonomiske veksten i diamantproduserende land. Land som Botswana har hatt stor nytte av diamantutvinning. Siden Botswana åpnet sin første gruve i 1967, har landet blitt en av de raskest voksende økonomiene i verden, og har forbedret levestandarden gjennom utdanning, helse og ny infrastruktur.
Til gjengjeld er det lettere å spore laboratoriedyrkede diamanter, og i motsetning til naturlige edelstener er det større åpenhet om menneskerettigheter og arbeidsforhold.