Fluorescens i diamant

Diamanter som sies å være fluorescerende, inneholder partikler som avgir et synlig (vanligvis blått) skjær når de utsettes for UV-lys. I sjeldne tilfeller kan høye nivåer av fluorescens få steiner til å se melkeaktige eller uklare ut, men for det meste påvirker ikke fluorescensen skjønnheten eller glansen, og den kan til og med få enkelte lavere farger (I, J, K, L osv.) til å se mer fargeløse eller hvite ut. Likevel er fluorescerende diamanter vanligvis billigere, og så lenge effekten ikke er lett synlig, kan de gi god valuta for pengene.

Innledning

Fluorescens i diamanter har vært et omdiskutert tema de siste årene, og det er delte meninger i bransjen om hvordan det påvirker diamantenes utseende og verdi.

Fluorescens oppstår i noen diamanter når de utsettes for konsentrert stråling fra en UV-lampe. Submikroskopiske strukturer i diamantene får dem til å avgi et synlig lys, en fluorescens, som vanligvis er blå i fargen. Til tross for at fluorescens i de fleste kvalitetsrapporter fra laboratorier brukes som en identifikasjonsegenskap og ikke som en vurderingsfaktor, brukes fluorescens stadig oftere til å fastsette prisen på diamanter. I de fleste tilfeller senkes prisen når en fargeløs eller nesten fargeløs diamant fluorescerer under UV-lys, fordi det er en vanlig oppfatning at fluorescens har en negativ effekt på diamantens utseende. Mange mener imidlertid at fluorescens ikke har noen negativ effekt, og noen hevder til og med at det fremhever fargen.

Det negative bildet av fluorescerende diamanter kan tilskrives følgende teorier og faktorer:

• Ikke-fluorescerende diamanter regnes som "renere";
• Sterkt fluorescerende diamanter kan avgi en ugjennomsiktig "sky" som påvirker diamantens klarhet og glans;
• GIA-laboratorielamper avgir en liten mengde UV-stråling, og derfor kan fluorescerende diamanter få en bedre fargegrad enn de fortjener.

De som avviser at fluorescerende diamanter er mindre attraktive, argumenterer med dette:

• UV-lys er ikke til stede i mange visningsmiljøer, så det er fornuftig å gradere farger i realistisk belysning;
• Den uklarheten man finner i sterkt fluorescerende diamanter er ekstremt sjelden;
• I noen tilfeller kan fluorescens løfte frem fargen for det blotte øye, noe som fremhever diamantens skjønnhet.

En studie utført av GIA i 1997 konkluderte med at fluorescens i de fleste tilfeller ikke har noen innvirkning på diamantens utseende. Faktisk fant de ut at "sterkt blå fluorescerende diamanter ble oppfattet å ha et bedre fargeutseende når de ble sett på bordet" sammenlignet med ikke-fluorescerende diamanter. (Kilde: A Contribution To Understanding The Effect Of Blue Fluorescence On The Appearance Of Diamonds, av Thomas M. Moses, Ilene M. Reinitz, Mary L. Johnson, John M. King og James E. Shigley).

Historisk bakgrunn

I Europa, før diamantsertifiseringens tid, var den mest anerkjente diamantfargen "blåhvit". Denne betegnelsen beskriver nesten fargeløse til lysegule diamanter med en sterk blå fluorescens, steiner som var ettertraktet av kjøpmenn på grunn av sin tiltalende "is"-effekt.

Senere ble det oppdaget at sterk blå fluorescens var en egenskap man ofte fant i uklare steiner, noe som førte til at forhandlerne på 1970-tallet tilbød det de kalte "melkeaktige D-er" (diamanter med fargegrad D, svært sterk blå fluorescens og lav transparens) til betydelig reduserte priser. Dette fikk en dominoeffekt i årene som fulgte: Etter hvert ble selv diamanter med fargegrad F og diamanter med svakere fluorescens satt ned i pris.

HVORFOR FLUORESCERER DIAMANTER?

Diamant er krystallisert karbon. Denne prosessen skjer ca. 75-125 kilometer under jordoverflaten, vanligvis i vulkanske eller gamle vulkanske områder. En diamant blir fluorescerende hvis det finnes spor av mineralet bor i jorden under krystalliseringsprosessen.

Diamanter kan fluorescere i en rekke farger - blå, gul, grønn, oransje og hvit - men blå er den vanligste. Det anslås at ca. 50 % av alle diamanter har en fluorescens som kan ses under spesielle forhold, f.eks. under en langbølget UV-lampe, mens ca. 10 % har en fluorescens som er sterk nok til å gi en merkbar forskjell i diamantens farge når den betraktes i sollys eller glødelampe (lavt UV-lys).

GIA beskriver fem nivåer av diamantfluorescens: ingen (dvs. ingen fluorescens), svak, middels, sterk og svært sterk. Ifølge GIA Gem Trade Laboratory har styrken på fluorescensen ingen direkte sammenheng med verken farge eller klarhet. Det er med andre ord mulig at to diamanter med helt ulik klarhet og farge har nøyaktig samme fluorescensstyrke.

Figur A og figur B viser de varierende fluorescensnivåene på diamanter sett med bordet ned og bordet opp. Nivåene er som følger: 1. Svært sterk, 2. Sterk, 3. Middels, 4. Svak, 5. Ingen.

Figur C viser sammenhengen mellom absorpsjon og luminescens (utsendelse av lys fra et stoff som har absorbert UV-stråling). Figuren viser et elektron som beveger seg fra grunntilstanden til en eksitert tilstand (nordlig pil) når UV-stråling absorberes ved et luminescenssenter. Når elektronet beveger seg til en litt lavere tilstand, mister det noe av energien sin (bølget pil), og det sendes ikke ut noe lys. Deretter går det tilbake til grunntilstanden (pil rett ned) og frigjør energi, eller lys, som fluorescens.

HVORDAN PÅVIRKER FLUORESCENS PRISEN PÅ DIAMANTER?

Historisk sett har sterkt fluorescerende diamanter blitt satt ned i pris sammenlignet med ikke-fluorescerende diamanter. Ikke-fluorescerende diamanter med høyere farge (D-H) selges vanligvis for 10-30 % mer enn tilsvarende steiner med svært sterk blå fluorescens. Diamanter med lavere farge (I-N) og svært sterk fluorescens ble imidlertid priset opptil 5 % høyere enn tilsvarende ikke-fluorescerende diamanter. Dette skyldes sannsynligvis oppfatningen om at blå fluorescens kan maskere de uønskede gule tonene som finnes i enkelte steiner.

GIA-STUDIEN

Til tross for at spørsmålet om fluorescens og prisfastsettelse har vært diskutert lenge, fantes det ingen studier som hadde undersøkt hvordan blå fluorescens påvirket diamantens utseende under normale betraktningsforhold før GIA gjennomførte sitt eksperiment i 1997.

Fargebedømmelse i graderingslaboratorier foregår under nøye kontrollerte lys- og visningsforhold og hovedsakelig med diamanten plassert på bordet. I en gullsmedforretning eller et utstillingslokale vil en diamant imidlertid normalt bli undersøkt med bordet opp og under ulike lysforhold, slik den nesten alltid vil bli når smykket bæres. Med dette i bakhodet satte GIA i gang et eksperiment for å studere fluorescensens påvirkning under ulike lysforhold og av observatører både i og utenfor diamantbransjen.

I eksperimentet ble det satt sammen en rekke diamanter med svært like proporsjoner, klarhet og symmetri, men med ulik blå fluorescens. Diamanter med lignende fargegrader ble gruppert i grupper som skulle representere viktige kommersielle brytningspunkter. Disse gruppene ble deretter undersøkt i en rekke ulike visningsmiljøer, fra kontrollerte forhold i laboratorier til rom med bare naturlig sollys. Totalt 46 observatører ble satt sammen for å representere både diamantindustrien og diamantkjøpere.

For observatører utenfor bransjen, som anses å representere diamantforbrukeren, hadde fluorescens ingen innvirkning på farge og utseende. For de erfarne observatørene i bransjen fant GIA at styrken på fluorescensen ikke hadde noen merkbar effekt på diamantenes fargeutseende når de ble sett fra bordet. Og når diamantene ble sett opp på bordet, slik de ville blitt i en gullsmedforretning eller et utstillingslokale, mente de erfarne observatørene at sterkt og svært fluorescerende diamanter hadde et bedre fargeutseende enn de mindre fluorescerende steinene.

GIA fant ut at mens fluorescensens effekt på fargen var mest merkbar på steiner i lavere fargegrader (I og K), er påvirkningen på prisen i markedet større på steiner med høyere fargegrader (D til H). Dette utfordrer bransjens oppfatning om at fluorescens vanligvis har en negativ effekt på diamanter med bedre farge. De fant også ut at fluorescerende diamanter, i motsetning til hva mange tror, ikke er like vanlige som ikke-fluorescerende diamanter.

I GIA-rapporten konkluderes det med at "diamantindustrien ville være bedre tjent med å vurdere hver enkelt diamant ut fra dens egne visuelle kvaliteter."

BØR JEG KJØPE EN FLUORESCERENDE DIAMANT?

Det er viktig at du er fornøyd med diamanten du kjøper. Som vist kan fluorescens i stor grad forsterke fargen og utseendet til en diamant, og det er ikke noe negativt med det. Bare i svært sjeldne tilfeller vil fluorescens føre til at diamanten ser melkeaktig, fet eller uklar ut. Det er alltid en subjektiv vurdering, men det beste er å rådføre seg med en diamantspesialist før du kjøper en diamant for å være sikker på at du gjør det riktige valget.